Det er så tropisk og vakkert i Kerala i India!
Sitter nå på toget og ser små hus ved kanalene, palmer, blomster og rolige liv passere. Dette er ikke India vi får presentert på tv, det er en rolig stemning her og så langt har jeg bare møtt store smil og hjelpsomhet.
Vakre Kerala i India
Det å reise alene som kvinne i India er en skremmende tanke når man er i Norge, i India derimot går det veldig bra.
Jeg har tilbragt 10 fine dager i mitt lille paradis i Kerala, på et yoga og ayveruda retreat. Det ar faktisk trist å reise derfra i dag, jeg begynte å føle meg som hjemme.
Jeg var eneste gjest og eneste turist i mils omkrets. Jeg valgte ikke et retreat i turistsonen, men på bygda to timers kjøring fra Trivandrum. Feriestedet Varkala ligger en times kjøring unna.
Mitt paradis i kerala india
Hjemmet mitt disse dagene var i en hytte med fantastisk utsikt til backwaters (elvedeltaet) i Kerala. Enkel fin hytte som hadde alt jeg trengte, seng med myggnett og takvifte, bad med både do, vask og dusj. Temperaturen på vannet i dusjen var ikke noe problem, det var veldig varmt først også ble det akkurat passe kaldt. Jeg var eneste gjest, og følte meg så trygg til tross for mange ledige hytter rundt meg i den vakre hagen.
Ayurveda
Når jeg ankom retreatet ventet den ayurvediske doktoren på meg. Han tok pulsen min, og vi hadde en liten prat om det å få kropp og sjel i balanse. Legen satte opp et program for de dagene jeg skulle være der. Disse dagene skulle jeg drikke en del urtedrikker og spise en del urtetabletter, jeg ble forsikret om at ingen hadde noen form for bivirkninger. Jeg måtte bare stole på dette, fordi jeg hadde ikke peiling på hva dette var laget av.
Hver morgen startet med en urtedrikk, og deretter 2 timer yoga fra kl.0800.
Her finner dere mitt favoritt yogarom, i skyggen fra palmene og med en avslappende utsikt ut mot elva. Det var rett og slett en fantastisk start på dagen å kjenne den milde brisen, nyte den vakre utsikten og høre på fuglekvitteret. Mahesh er en tålmodig yoga lærer som viste meg akkurat hvordan hver yoga stilling skulle utføres og hjalp meg å puste riktig. De vanskeligste øvelsene fikk jeg veldig god hjelp, han dro og støttet ettersom hva vi prøvde på.
Etter frokost hadde jeg en times massage som en del av opplegget fra ayurveda doktoren. Det var en olje massage som heter Abhyangam som hjelper med å skape en flyt hele kroppen, ta bort blokkeringer og bedre fleksibilitet.
Massasje er en stor del av behandlingen
På dag 3, 4 og 5 hadde jeg i tillegg en «herbal bolous staping» med massasjen. Det betyr at jeg ble slått med varm pose med urter og olje for bla å få opp sirkulasjonen i blodet. Huden er jo vårt største organ, og oljen går inn i kroppen via huden.
Hver ettermiddag hadde jeg en veldig rar behandling, dette for å få ned mitt altfor høye stress nivå. Jeg får en varm oljeblanding i en jevn stråle i det området som kalles det 3.øye eller midt i mellom øyebrynene. Første gangen ble jeg superstressa, absolutt ikke nedstressende, jeg tenkte at om oljen var for varm kom jeg til å bli fritert i ansiktet.
Gang nummer to skjønte jeg at de hadde kontroll, og det hendte ofte at jeg sovnet under denne behandlingen. All oljen renner ned i håret, ingenting i øynene eller i ansiktet. Behandlingen kalles Shirodhara og benyttes også for hjelp til søvnproblemer i tillegg til å hjelpe hjerne og nervesysemet til å komme i balanse.
Dagene ble en rutine med yoga, måltider og behandlinger. Etterhvert som formen ble bedre tok jeg turen ut av paradishagen for å se på livet utenfor. Det var ikke før dag 7 jeg kom meg utenfor retreatet, grunnen var at det tok 7 dager før jeg ble bedre.
Syns du ayveruda hørtes spennende ut, les mer her.
En annen verden
Det var så interessant å få et innblikk i hvordan livet er, for en som er født og oppvokst på bygda i Kerala. Samtalene med min yogi Mahesh viste hvor mye felles vi hadde, var jo enige om så mye. Likevel var det mange morsomme overaskelser underveis.
Vi pratet om hvorfor folk blir syke, og var enige om at det stort sett var pga av stress og livstil/kosthold. Så sier jeg, tenk alle de som spiser på Burger King og Mc Donalds. Mahesh ser uforstående på meg, det hadde han aldri hørt om! Tenk, i 2019 finnes det 27 åringer som aldri har hørt om vestlige junkfood steder. India har jo Bollywood slik at man får ikke lære om vesten i filmer og serier. Sunn kjapp mat er lett tilgjengelig, vestlig junkfood blir også dyrere enn sunn mat her. Det er nok grunnen til at mange ikke vet om ting som vi tror hele verden kjenner til.
Mahesh syns han er heldig som er født i verdens beste land, India. Personlig er jeg svært fornøyd med mitt norske statsborgerskap, kunne absolutt ikke tenkt meg å bytte.
Da jeg skulle kjøpe togbillett tok Mahesh meg med til nærmeste togstasjon, så snill og hjelpsom som han er. Det tok en time å kjøpe togbilletten, da det er en spesiell bestillings prossess for utlendinger – og de hadde aldri solgt til utlendinger før. Alle var hjelpsomme og gjorde sitt beste. Samtidig som vi var i nærmeste by fikk jeg en en liten sightseeing, og Mahesh fortalte fornøyd at denne byen hadde alt man kunne trenge og mere til. Hmmm….tenkte jeg, kravene er ikke så store, livet er enklere og kanskje minst like bra. Jeg er helt sikker på at en vanlig person i Kerala forurenser noe så innmari mye mindre enn en vanlig norsk person, som meg.
Hovedgaten i byen som har alt.
Milevis med vakre ubrukte strender
Det er litt trist å se de fantastiske strendene som de lokale ikke skjønner å sette pris på. Kulturen gir ikke rom for mye nakenhet, bikini og badeshorts blir for drøyt for en innfødt. Jeg var såpass frekk at jeg badet i shorts og t-shirt, det gikk veldig bra – fordi jeg er en utlending. Vannet var nydelig, og stranda så vakker. Akkurat da tenkte jeg at de ikke fortjente så fine strender når de ikke satte pris på de, og gledet meg til å kose meg på stranda i «fristaten» Goa hvor vestlig badetøy er normalen.
Tropisk landskap fra togvinduet
Med tårer i øynene sa jeg på gjensyn til gjengen på Yoga & Ayurveda resortet , der de stod og vinket farvell til meg som reiste med tuctuc til togstasjonen. Så langt hadde jeg egentlig vært i en boble av trygghet og rutine, nå startet egentlig reisen alene i India.
Turen med tuctuc tok nesten en time, toget stoppet ikke der jeg kjøpte togbilletten , jeg måtte til storbyen Kollam for å hoppe på toget til Kochi. Turen gikk gjennom små landsbyer og forbi flotte ubrukte strender. På togstasjonen måtte jeg spørre om hjelp, fordi alle skilt stod med bokstaver jeg ikke forstår. India har 200 språk, felles språk er engelsk, men jeg tror skiltene stod på Hindi. Togene er kjempelange, og jeg var veldig spent på om jeg hadde forstått opplegget riktig. Om jeg hadde stått feil har det vært langt å løpe med bagasjen. Heldigvis gikk det veldig bra, riktig platform og riktig sted for å finne vognen fort.
Kochi
Jeg hadde vært i Kochi tidligere, og hadde lyst til å utforske denne vakre byen litt mer. Så da jeg var på disse kanter tok jeg turen via Kochi.
Denne byen var Indias første internasjonale by, hit kom kjøpmenn fra Midtøsten og Europa for å kjøpe krydder. Byen har en av verdens beste naturlige havner og ble derfor populær blant forretnigsfolk og kolonister.
Portugiserne var de første som stjal byen i 1503, deretter kom nederlenderne og britene. Jeg er ikke en fan av kolonisering, men liker veldig godt de bygningene de etterlot seg. Det er så flott å gå i Fort Kochi som også kalles gamlebyen, de store flotte trærne lager en behagelig skygge når du går på oppdagelsesferd.
De kinesiske fiskenettene er nok den mest kjente severdigheten i Kochi. Det morsomme er at de sier at navnet kommer fra kineserne som kom hit tidlig på 1400 tallet. Det sies at “co-chin” betyr “likt-Kina”, og at dette er hvordan byen fikk sitt navn.
Den nest største severigheten er vel «Jew Town», jødene hadde kontroll på kryddermarkedet på 1400 tallet så det var naturlig at det kom en jødisk bosetning i Kochi. Paradesi synagogue er et tegn på at denne bydelen var viktig for jødene som bodde her. Paradesi betyr utlending på flere indiske språk, og utlendingene ble hilst velkommen til Kochi. Her bodde de fram til etter 2 verdenskrig hvor de fleste valgte å flytte til Israel. Noen ble igjen, fordi synagogen er fremdeles i drift den dag i dag.
Det er koselig å rusle rundt i Jew Town, her er det mange små butikker som selger krydder, kunst, antikviteter og souvenirer. Jeg fant en koselig cafe som hadde min favorittrett, masala dosa og mango lassi! Masala dosa er en tynn og litt sprø pannekake med deilig krydret potetfyll servert sammen med en linsesuppe som kalles dal. Lassi er en forfriskende yogurtdrikk, og jeg foretrekker med mango som er min favoritt frukt. Masala dosa er egentlig en frokost, men for meg fungerer denne retten til alle døgnets tider.
Jeg fikk endelig handlet litt, det var deilig å finne et par litt fine butikker med prislapper og aircondition. Prisnivået er lavt i India, så det gikk helt fint å handle på de fineste butikkene.
Goa
Ferden går videre fra vakre Kerala i sør til Goa, en times flytur nordover. Kerala har vært en fantasisk opplevelse, oppholdet med yoga og ayurvedisk behandling blir for meg en uforglemmelig opplevelse- og det blir ikke siste gang jeg besøker dette stedet. Jeg må tilbake til mitt enkle paradis.
Indere ser på Goa som fristaten, stedet hvor man går lettkledd og alkohol er billigere enn resten av India. Det er stor forskjell på nord og sør Goa, naturen er den samme tropiske med strender på strender og atter nye strender. Forskjellen er stedene, i sør er det rolig og i nord er det mer turisme.
Mens jeg satt hjemme og planla reisen min alene i India var jeg svært usikker på om det var trygt å bo i strandhytter. Det er jo individuelle små hus ved stranden. Uansett hvor jeg googlet så anbefalte de single reisende å bo på hotell, så jeg bestilte såklart strandhytter!
Baga Beach Goa
Jeg fant drømmehytta mi på Baga Beach, jeg virkelig digget den hytta. Den var like fin inni som utenpå! Stranda var fin, men Baga Beach var ikke stedet for meg. Her var det folk som lå på strand-senger og drakk øl 24/7, stemningen var mer som «Syden». I motsetning til mange steder i Syden så er det god plass på stranda, og det er mange shacks som selger mat og drikke.
Hva er en shack?
I regnsesongen forsvinner stranda, men dukker opp i oktober/november. Da bygges midlertidige restauranter/barer som selger lokal mat og drikke, disse serveringstedene som kun holder en sesong kalles shacks. Du får gratis solseng om du benytter deg av det tilbudet de kan gi, som mat, drikke, massasje og til med treading! Du kan velge mellom å få bestillingen servert ved solsengen eller sitte i restaurantdelen. Shackene er koselig bygd med palmetak. På kvelden blir stedene forvandlet til utesteder og middags restauranter. Det er jo flott, bare ikke min favoritt.
PANJIM ELLER PANAJI?
Etter et par dager på stranda tok jeg lokalbussen til hovedtaden Panjim, eller er det Panaji? Det er iallefall samme by! Panjim er det engelske navnet, og byen heter Panaji på flere indiske språk. Felles språket i India er engelsk og hindi, så det er lett å bli litt forvirrett når byer ofte har minst to navn.
Panjim er en utrolig vakker by med trange gater og portugiske bygninger i tropisk setting. Det finnes kule små cafeer og butikker, og byen har hyggelige og hjelpsomme innbyggere. Det er rart å tenke på at byen var under portugisksk kontroll helt fram til 1961. Det var en stille lite fiskelandsby til 1843 da portugiserne flyttet hovedstaden fra Old Goa til Panjim.
Palolem goa
Jeg fant mitt paradis i Goa i Palolem! Jeg fikk høre at Sør-Goa er alt for stille, skikkelig kjedelig. Palolem ligger i Sør-Goa, og det er min Goa favoritt. Dette var som Thailand i 1989, du har alt du trenger men ikke mer enn at du kan nyte naturen. Bildet ovenfor er fra det mest hektiske området på stranda.
Stranda har rykte på seg å være Goas fineste strand, kanskje Indias beste. Den vakre sandstranda ligger i en liten vik med palmer som en vakker ramme for stranda. Man har en liten bris som var utrolig deilig i det varme været. Litt for langgrunt, men det går fint man går på deilig sandbunn og vannet er fantastisk.
Strandhytta mi på Palolem Beach var egentlig litt rar, men flott beliggenhet rett på stranda. Likte støyen fra havet, det var ikke store bølger med lyden var ganske høy. Yoga på taket hver morgen, men å være med i en gruppe var ikke det samme som å ha privat yoga lærer.
Du har det meste du trenger på stranda, men det er også en sjarmerende shopping gate med cafeer og butikker. Det tar ikke lang tid å bli kjent på stedet, men utvalget er variert og jeg finner mer her enn på travle Baga Beach. Art Cafe ble min favoritt på stranda i Palolem, lunch under tak og middag med sand mellom tærne under stjernehimmelen.
Om man vil ha en pause fra strandlivet så kan man bli med på turer inn i tropiske Goa, alt fra gåturer i jungelen eller besøke en gård hvor de produserer krydder. Jeg ble med på en båttur for å se ørn, hadde egentlig ikke store trua – men turen ble skikkelig bra!
Ferden gikk fra stranda på elva inn i den tropiske skogen. Området minnet veldig om Afrika, både utseende og lydene. Det var massevis av ørn, og de var store! De kom så nært båten at jeg kjente lufttrykket fra vingeslagene, spennende og litt skummelt.
Solnedgang på Palolem Beach var like magisk hver kveld. Ytterst på stranda ble det skikkelig lounge stemning når sola gikk ned, folk kom vassende for å se sola gå ned i havet. Stemningen på Sunset bar var upåklagelig!
patnem beach goa
Etter noen flotte dager på Palolem forflyttet jeg meg litt lenger sør, til Patnem Beach. Nå skulle jeg teste et yoga retreat som blitt omtalt med masse skryt i store aviser som Guardian og The Telegraph. De andre stedene jeg har tilbragt tid har vært mer ukjente steder, så det var spennende å sammenligne med noe som var kjent i Europa.
Dagene på et yoga retreat går i sakte og jevnt tempo. Jeg rakk noen ayurvediske behandlinger mellom slagene, jeg valgte samme type behandling som i Kerala. Det var to grunner til det, det ene var at legen hadde sagt jeg trengte det også er det et godt utgangspunkt for sammenligning.
Yoga retreatet på Patnem Beach var mer kommersielt. Gjestene var svært blandet fra skikkelig yogier til de som brukte ferien til å vise verden at de var spreke, de trenet jo 2 uker i året! Det betyr at det er plass til alle, om du ikke har praktisert yoga tidligere eller om du er en ekte yogi. Slik var det egentlig på alle stedene jeg besøkte.
På et yoga retreat får man ikke ayurvedisk lege og forslag til behandling, dette er et feriested med yoga og muligheter for å kjøpe til spa behandlinger. Det er «turist-penere» her, men syns faktisk at jeg fikk den beste behandlingen i Kerala. Nå kommer jo ayurveda fra Kerala, så det var kanskje ikke så rart.
Møter med lokale
Jeg ble sittende å prate med Sarita på stranda en dag, en utrolig hygglig og interessant samtale med masse latter. Vi var like gamle og sammenlignet livene våre, forskjellen ved å være født i Norge og i India. Sarita fikk aldri gå på skole, hun kan ikke lese men snakker godt engelsk som hun har lært seg på egen hånd.
Indias framtid
Jeg hadde en lang og trivelig samtale med 4 flotte ungdommer. De syntes det var så spennende å høre om Norge – det rare landet jeg kom fra med midnattsol og nordlys.
De tre yngste var søsken og eldste jenta var søskenbarnet deres. De tre yngste var på besøk hos familien sin i Goa, jeg fikk hilse på mor og far også. De snakket dårlig engelsk og forsvant kjapt smilende inn i skyggen. Eldstejenta fortalte at mammaen jobbet i Dubai og at hun så henne noen uker hvert 2 år. De hadde heldigvis kontakt på Skype, men det var ingen tvil om at det var en stor sorg å ikke kunne bo sammen med mammaen sin – og at hun passet andre sine barn i Dubai. Vi ble enige om at hun gjorde dette av kjærlighet til henne, at hun ville gi sitt barn det beste. Alle hadde framtids planer, jentene skulle bli politi, flyvertinne og hotelldirektør, mens gutten skulle bli lege. Masse livsglede og energi.
Mumbai eller Bombay?
En av mine favoritt bøker er Shantaram av Gregory David Roberts, så da var det stort og endelig besøke Mumbai.
Bombay var det portugisisk/engelske navnet som betyr god havn. I 1995 skiftet byen offisielt navn til Mumbai, som byen heter i 2 lokale språk. Så det riktige navnet på storbyen er i dag Mumbai.
Mumbai lå en gang på 7 øyer og har vært bebodd siden steinalderen. Byen har en utrolig lang og spennende historie. I dag er Mumbai verdens 5. største storby, og de 7 øyene er dessverre bygd sammen.
Storbyen har selvsagt et godt utvalg av restauranter, og her fikk jeg endelig god kaffe. Må innrømme at det var godt med en vestlig frokost, sånn for forandringens skyld. Cafeen Colaba Social er kul og trendy samtidig som du får litt følelesen av det gamle Mumbai.
Til å være en så stor by, så har Mumbai få høye bygninger. Det er også svært varierende hvor mye folk det er i gatene, i gata mi er det lite folk til tross for at jeg bodde veldig sentralt i Colaba. Gikk jeg litt lenger opp fant jeg gater som så ut slik som det India vi får se på Tv.
Mumbai har så mange flotte bygninger
Marine drive er gata langs sjøen som ender opp til Taj Hotel og Gate of India. Langs denne promenadegata finnes det mange store Art Deco bygninger. Det viser seg at Mumbai har flest art deco bygninger etter Miami, det sies å finnes ca 200 av de i Mumbai og de ble bygd på 1920-1950 tallet. Bygningene kom heldigvis på Unescos liste i 2018 sammen med de viktorianske gotiske bygningene i byen. Kontrasten mellom art deco og gotisk er ganske kul, de passer egentlig godt sammen.
PSST…..
Ryktet sier at verdensberømte Taj Hotel ble bygd feil vei! Bassenget skulle nemlig ligge mot sjøen, ikke mot bakgata! Da arkiteten kom til India fra England var byggingen kommet så langt i vei at bassenget fikk ikke havutsikt.
Dhavari slum - Slumdog Millionaire
Som sagt så er en av mine favorittbøker Shantaram, men likte også boka Slumdog Millionare veldig godt. Hovepersonen Lin i Shantaram bodde jo store deler av boka i Dhavari slummen, og festet endel i Colaba, så dette er steder som må besøkes! Slumdog millionare kommer jo også fra Dhavari, så jeg kjenner området godt fra bøkenes verden.
Jeg kjente litt på usikkerheten om det er riktig å besøke en slum. Syns de som bor der at det er greit å få besøk? Nysgjerrigheten tok overhånd, og jeg bestilte en tur med guiden Chiraq.
Chiraq var 20 år og har bodd i Dhavari slummen hele sitt liv. Han fortalte meg at han tidlig bestemte seg for å få en god jobb for så å komme seg ut av slummen. Målet hans er et flott hus blant de rike på den andre siden av byen. -Jeg fikk se barne-og ungdoms skolen i Dhavari, det første jeg merket meg at ingen hadde skolegård. Ifølge Chiraq er det bare de rike barna som har uteområdet. Chiraq har jobbet målbevisst og var en av få elever som fikk plass på en videregående skole utenfor slummen. På veien tilbake fikk jeg se skolen han gikk på nå, den hadde fine grønne uteområder og lå ikke langt fra slummen.
Vi startet turen på togstasjonen hvor pendlertogene ut av slummen gikk, disse togene har ikke dører og togene er smekk fulle! Det har dessverre vært mange i ulykker pga av dette.
Turen gikk videre inn til området hvor all brukt plastikk kom inn for resirkluasjon. Her lå det fjell med skitten plastikk som skulle vaskes og kuttes i småbter, og deretter resirkuleres. Lufta er helt grusom, full av bittesmå plastikk biter. De som jobber her er nederst på rangstigen i slummen, de kommer ofte fra fattigere deler av India eller er flyktinger i India. Det finnes ikke noen form for arbeidsvern her, og det verste av alt er at de bor her også. Bildet nedenfor viser inngangen til et hjem hvor flere av de som jobber med plastikk resikulasjon bor.
Dhavari slummen er som en egen by i Mumbai. De som bor her lever sine liv her, selv om mange pendler daglig ut av slummen for å jobbe. Prisene i slummen er mye lavere slik at man har mulighet til å leve av de små lønningene. Over en million mennesker bor på ca 2,3 km², dette er vel akkurat det India vi får høre om i massemedia.
Jeg så at prisnivået i Dhavari var lavere enn ellers i Mumbai. I følge Chiraq så har det meste lav kvalitet, også mat.
Folkene i slummen ligger absolutt ikke på latsiden! Det produseres håndarbeid, potter og lærvarer, det meste eksportes ut av slummen til India og verden for øvrig. Spesielt lærvarer som vesker og bager selges internasjonalt.
Også i slummen ble jeg møtt med smil, og ingen reagerte på at jeg tok bilder. Turister gir selvsagt penger til slummen, men også oppmerksomhet hjelper – ingen ønsker å bli glemt.
Sukkerør juice smakte iallfall fortreffelig og det ble ikke noe vondt i magen etterpå, om noen lurer på det!
Venner venners tur?
Mange har lyst til å reise til India, men syns kanskje det er litt skummelt å dra på egen hånd. Interessen for helse, yoga og ayveruda virker å være stor, noe jeg forstår!
Nå har jeg reist alene i en hel måned, og det hat vært veldig fint. Jeg har jo reist totalt 4-5 måneder i India i løpet av mitt liv, så kjenner landet ganske godt.
Om du kunne tenkt deg å reise sammen med flere, send meg en melding om hva du syns er interessant og hva du kunne tenkt deg. Man får mye for pengene i India, og enda billigere blir det om vi er flere som reiser sammen. Men best av alt er jo at det er utrolig hyggelig å reise sammen med venner og deres venner.
Del gjerne! Jo flere som får muligheten, jo større er sjansen for at vi kan får til en fantasisk opplevelse sammen.
Les mer om den spennende byen Kochi eller vil du vite mer om den 4000 år gamle holistiske måten å reparere kroppen på så les mer om ayurveda.
India er noe helt for seg selv, store kontraster og sterke farger.
Jeg blir med!!
Så fint Wenche, gleder meg!
Du har gjort en flott jobb, masse flott info får virkelig lyst til å reise til India. 🙂
1000 takk 🙂 India er spennende og fargerik, passer deg utmerket 🙂
Tusen takk for at jeg fikk være med på den eventyrlige reisen din, Kristin, i form av fargerike beskrivelser og fantabulastiske bilder! Har alltid hatt lyst til å oppleve India. Høres ut som en drøm å bli med på en slin tur! ???
1000 takk Kari 🙂 Det har vært supert å reist med deg til India også! Ayurveda gjorde underverker for meg, har det også kunne hjulpet deg har det vært fantabulastisk!!!
Så spennende!!